Gå til innhold Gå til navigasjon
ungrus.no - Kristiansand kommune
ungrus.no - Kristiansand kommune

Spør oss / Rus og avhengighet

Vondt å være edru

Hei!

Jeg er på så mørk plass i livet mitt akkurat nå. Jeg hater det virkelig så mye å være edru, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv. Jeg har misbrukt så mange rusmidler i flere måneder nå og føler personen jeg pleide å være er helt fremmed. Jeg har tatt mest stimulerende dop som MDMA, speed, adhd-piller og kokain, men har også vært en del hasj, Xanax, valium osv.
Jeg har virkelig aldri i livet følt meg så miserabel før, og jeg føler meg ikke bedre uansett hvor lenge jeg holder meg edru eller ikke. Jeg klarer å være edru om jeg må eller vil, men jeg er bare miserabel når jeg ikke er på noe.
Føler det aldri blir bedre uansett hvor lenge jeg holder meg edru. Jeg ligger våken om nettene å tenker på rus og går ikke en dag uten å ha lyst på å ruse meg. Jeg sliter virkelig med å sove de nettene jeg er edru. Jeg hadde søvnproblemer før rusen, men det har gjort det enda verre.
Det er ingenting annet som gir meg glede enn å ta dop, og jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette og fungere som normalt fordi rusen har ødelagt meg så mye at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre lengre. Jeg blir litt skremt av det faktum at ingenting gir meg glede lengre, ting jeg har oppnådd osv som jeg burde være glad over, men som jeg ikke har noe følelser om.
Jeg er verken glad eller trist, føler meg bare helt nummen mye av tiden. Jeg skulle ønske jeg aldri lot meg selv prøve rus eller bli så avhengig som jeg har blitt. Jeg har så mye selvhat for å ha havnet i denne situasjonen i en så ung alder og trenger en vei ut. Føler det bare er stigma og straff når man trenger hjelp med slikt og har ikke noen form for støtte når det kommer til dette.

Hva kan jeg gjøre? Vil det gå over? Er det normalt?

Kvinne 18+

Svar fra ungrus.no 27.07.2021

Kjære kvinne, 18+! 

Det er nesten utrolig hvor presist du beskriver hva som kan skje når man utsetter hjernen sin for store mengder rusmidler over tid, spesielt når man er ung. For å ta konklusjonen først: Det blir bedre! "Tiden leger alle sår", stemmer ikke helt, men delvis i hvert fall. 

Her er en enkel forklaring på hva som skjer når man utsetter hjernen for slike kjemiske påkjenninger som du beskriver:
Dypt nede i hjernen finner vi belønnings-/lykkesentrene, de kalles Nucleus Accumbens og VTA. Disse sentrene kan stimuleres til å  sende ut forskjellige stoffer som så setter seg fast på andre steder i hjernen. De stedene lykkestoffene setter seg ned, kaller vi reseptorer. De mest kjente lykkestoffene er dopamin, endorfiner og serotonin. I en normal hjerne vil lykkestoffene utløse positive følelser som glede og lykkefølelse. Noen av de tingene som får Nucleus Accumbens til å sende ut lykkestoff  i hverdagen, er for eksempel sex (en god orgasme gir en kraftig utskilling av lykkestoff), mat og drikke, fysisk aktivitet, samvær med flokken, og kultur, musikk og andre slike opplevelser. Dette systemet er svært finjustert, og det er laget så smart at lykkestoffene resirkuleres og brukes om igjen av hjernen. 

Men til alle tider har vi mennesker lett etter stoffer som kan imitere dette normale lykkesystemet. Og vi har funnet mange: Cannabis, alkohol, heroin, amfetamin, kokain og andre sentralstimulerende stoff. Når vi tar inn slike stoff, sendes det ut ekstra mye dopamin, og lykkefølelsene kan da bli ekstra sterke. Men vi overstyrer det normale lykkesystemet, og etter hvert blir det utmattet og klarer ikke å produsere nytt dopamin raskt nok. Og da oppstår det du beskriver så godt: Man får ikke "dagliglivets gleder" mer, verden blir grå, man føler seg konstant nedstemt. De fleste vil da øke dosen med stoff for å få den gode følelsen igjen, men ettersom reseptorene er helt nedslitt, hjelper det fint lite. 

Når man slutter helt med stoff, vil man oppleve enda sterkere denne gråheten, og den kan vedvare i flere måneder. Heldigivis er hjernen ekspert på å reparere seg selv, så dersom vi gir den anledning til å komme til hektene ved å være helt nykter, så vil ting normalisere seg. Men det kan ta lang tid, kanskje år i noen tilfeller. 

I den perioden hvor hjernen reparerer seg selv, er det ekstra viktig å ha god støtte og oppmuntring, dette er ikke en jobb man kan gjøre alene. Derfor er for eksempel AA og NA organisasjoner som nettopp forsøker å gi hjelp og støtte i slike kritiske perioder. Noen vil ha glede av å være innlagt i rusinstitusjoner i kritiske perioder, og i Kristiansand har vi Jegersberg gård som nettopp er innrettet for å hjelpe folk i den vanskelige perioden. 

Mitt råd til deg er derfor: Søk hjelp og støtte og vær optimist. Før eller senere lysner det. Men det er lurt også å gå i samtaler, det er alltid mye å rydde opp i etter langvarig bruk av både legale og ulovlige rusmidler!

Med hilsen

Dagfinn Haarr

Lege 

Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin

 

 

 

Trenger du hjelp?

Hvis du er under 25 år og sliter med rus, psykiske eller sosiale vansker, kan kanskje Ungteamet hjelpe deg videre.

Les om Ungteamet
Her kan du skrive ditt spørsmål anonymt. Ikke skriv navn eller adresse. Vi spør om kjønn, alder og region for å gi best mulig tilpassede svar. Spørsmålet blir videresendt til svartjenesten, og besvarte spørsmål vil bli lagt ut på ungrus.no i løpet av en uke.

Spør oss!

* Felt merket med dette tegnet må fylles ut