Hei!

Jeg vil begynne med å berømme deg for å ta kontakt og be om råd. Det du står oppi, med å ha en kjæreste som ruser seg, er mer enn de fleste klarer å stå i over tid alene. Du har virkelig fått bryne deg i ung alder ved å være glad i en som ruser seg.

Du stiller flere spørsmål: blant annet lurer du på hva du kan gjøre, og tenker at det burde vært lett for deg å gå fra ham.

Når det gjelder det siste, så er det ikke lett for noen å forlate en vi er glad i og som vi føler ikke klarer å ta vare på seg selv.
 
Det er fort gjort for oss som nære pårørende til en som ruser seg, å nærmest bli fanget mentalt av vår kjære ruser. Med det mener jeg at det fyller hodet vårt mer og mer.
Hva skal vi si og hva skal vi gjøre for å få den vi er glad i til å slutte? 
Du har sikkert  prøvd med både kjærlighet og trusler. Du har kanskje appellert til hans fornuft ved å holde lange foredrag om hva som kan skje hvis han ikke slutter. 
Du har muligens tilpasset deg til hans dagsform, aksepterer at du i beste fall kommer i andre rekke (rusen først), tilgitt ting som ikke er ok gang på gang (løgn, sinne, aggresjon og vold), reddet ham ved å "låne" ham penger (penger som du sannsynligvis ikke har fått igjen), prøvd å ordne opp i konsekvensene han har stelt i stand og så videre. Kanskje har du prøvd å avverge "katastrofer" du ser seile opp?

Det er slike historier jeg hører hver uke når kjærester forteller om hvordan livene deres har blitt påvirket av det å være glad i en som ruser seg.
De forteller også om hvordan de etterhvert  isolerer seg. De blir stadig mer bekymret, og ser, som du sier, at rusmisbruket bare blir mer og mer alvorlig etter hvert som tiden går.
Det samme gjør konsekvensene. Uten at noe av det de sier eller gjør ser ut til å få situasjonen til å bli noe bedre for den rusavhengige.

Her på min jobb ved Sørlandets sykehus, avdeling for rus og avhengighetsbehandling, ser vi på rusavhengighet som en sykdom. En sykdom som bare forverrer seg.
Det er også en rar lidelse, for det ser ut som om den som har denne lidelsen, ikke gir fra seg rusen før konsekvensene "koster mer enn de smaker".
Vi pleier å si at det eneste språket en rusavhengig forstår, er konsekvenser. Den rusavhengige vil ha både i pose og sekk; de vil:

Prioritet 1. Beholde rusen (Mange rusavhenige her i behandling omtaler rusen som sin store kjærlighet. Det sier de selvfølgelig ikke når kjæresten hører på).

Prioritet 2. Beholde andre ting som betyr noe for dem, som kjæreste og familie.

Prioritet 3. Beholde selvbilde av seg selv som en ok person, selv om de lever på akkord med alle sine verdier.

Når det gjelder spørmålet om hva du kan gjøre: Vi ser at pårørende, det være seg kjæreste eller nærmeste familie, blir fanget inn i et livsprosjekt som handler om redde, kontrollere eller få den rusavhengige til å slutte å ruse seg.
Det tar mer og mer krefter og energi hos pårørende, for uansett hva de gjør eller ikke gjør, så fortsetter den rusavhengige sin vei med rus.
Og pårørende sliter seg ut, og blir bekymret og oppgitt. Mange nære pårørende til rusavhengige forteller meg  at de etter hvert mister mye av gleden ved å leve.

Så vår erfaring er at pårørende ofte trenger støtte og hjelp med å gi slipp på illusjonen om at de kan redde den rusavhenige. At her handler det egentlig om å redde seg selv. På jobben hos oss, holder vi helgekurs for nære pårørende som ikke har sin rusavhengige i behandling, fordi vi ser at pårørende trenger hjelp og blir syke av å stå i tingene alene. Det skal blant annet gå et slikt kurs i midten av januar.

Den beste hjelpen du kan gi din kjæreste, er å ta vare på deg selv og la han bære konsekvensene av de valg og handlinger han tar.
Det går også på å stille ham overfor valg; han må velge mellom deg eller rusen.
Jeg antar at du ønsker et liv med en kjæreste som har deg på førsteplass og som behandler deg med respekt.
Jeg går også ut fra at du ønsker å få tilbake den personen han var da du traff ham, slik han egentlig er. En du kan gjøre vanlige kjæresteting sammen med, en du kan etablere deg med.

Velger han deg, tenker jeg det er lurt at han ber om hjelp hos mennesker som kan noe om rus og avhengighet.

Velger han deg bort til fordel for rusen, håper jeg du kan søke støtte i andre. Mennesker som kan møte den sorgen du sikkert vil kjenne på over å miste en du er glad i til fordel for rus.
Tristheten og fortvilelsen du også vil kjenne på ved å se at noen du er glad i lever så destruktivt, og innse at du ikke kan redde han. Tristheten over drømmer som brast.

Du spør meg om du burde komme deg ut av forholdet med din kjæreste.
Jeg har lyst å svare deg at du bør ingenting.
Du høres ut som en flott, reflektert, ærlig og omsorgsfull ung jente som fortjener et godt liv.
I respekt for deg selv håper jeg du tar de valg som gjør at du tar vare på deg selv. Den beste hjelpen du kan gi kjæresten din, er å klare deg. 
Fortsett med å søke støtte i andre mennesker når du står i vanskelig valg.

Har du mer på hjertet, er det bare å ta kontakt!
 

Med vennlig hilsen

Eva Norbakk

Sykepleier

Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, SSHF