Hei mann 70! 

Selv om du ikke er direkte i målgruppen for ungrus.no, velger jeg å prøve å gi deg noen råd fordi ditt spørsmål er viktig for mange mennesker som bruker beroligende tabletter daglig og som merker at de ikke virker slik de skulle. Jeg deler svaret opp i fire punkter: 

1. Sobril, Valium, Vival er alle såkalte benzodiazepiner. De virker både angstdempende og søvndyssende. De er usedvanlig lite giftige hvis man ikke blander dem med andre dempende midler som alkohol, heroin, morfin og lignende. Alle disse midlene er beregnet for kortvarig bruk, og da er de svært virksomme. Dessverre har de bivirkninger, også ved kortvarig bruk. Dette utnytter vi ved operasjoner for eksempel, fordi midlene reduserer hukommelsen. Og det er bra i slike situasjoner, men det er ikke bra i hverdagen .

2. Det store problemet med disse midlene, er at hjernen tilpasser seg når man har brukt dem fast noen uker. Det betyr rett og slett at de ikke virker lengre. Hos mange mennesker har de fortsatt en psykologisk effekt: Man venter at de virker, og da virker de. Vi kaller dette placebo, og det er ikke noe galt i det. Mye medisinsk behandling har større eller mindre innslag av placebo, ikke minst smertebehandling. 

3. Når hjernen har tilpasset seg midlene, er det fristende å øke dosen. Som du skriver blir dette en vond sirkel. Det hjelper lite eller ingenting å pøse på med mer medisin. Derimot kan det føre til noe vi kaller lavdoseabstinens, og det er et velkjent symptom hos mange som har brukt disse midlene over lengre tid. Denne abstinensen arter seg som angst. Den angsten som er utløst av abstinens, kan være prikk lik den angsten man opprinnelig hadde og som man har brukt medisinene for å dempe ned. Når medikamentet begynnner å gå ut av kroppen noen timer etter at man har tatt en (eller flere) tablett(er), øker angsten. Når man da tar en ny dose, dempes angsten, og så tenker man at tablettene fortsatt virker. Men det som skjer, er bare at man demper abstinensen. Det høres ut til at du er kommet i en slik situasjon . 

4. Mange leger har hjulpet sine pasienter ut av en slik lavdoseabstinens, og pasientene er veldig takknemlige dersom de klarer å fullføre. Det er krevende, fordi det i stedet for å øke dosen eller finne andre medikamenter (som ikke finnes, dessverre), betyr en veldig varsom nedtrapping av medikamentet. I ditt tilfelle bør nedtrappingen gå over lang tid, og du må ha tett kontakt og oppmuntring fra lege eller psykolog underveis. Men hjernen har en utrolig evne til å reparere seg selv, så dersom du setter av noen måneder der plagene dine faktisk kan bli verre, vil du sitte igjen med en stor gevinst til slutt. Dette høres kanskje helt umulig ut, men jeg har personlig hjulpet flere pasienter i min praksis ut av et langvarig forbruk av benzodiazepin. Spesielt husker jeg en dame som etter avsluttet opplegg kom dansende inn på kontoret og sa "Nå har jeg fått tilbake meg selv". Det som er spennende, er om det er noe igjen av den angsten du opprinnelig fikk medisinene mot. Mange opplever at den ikke kommer tilbake etter nedtrappingen!

Lykke til dersom du ønsker å prøve ut opplegget! 

Med hilsen

Dagfinn Haarr

Lege 

Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin