Hei!

Mange unge som satser på en idrettskarriere, vil nok være bevisst på at bruk av alkohol og andre rusmidler ikke vil være gunstig hvis de ønsker å bli blant de best.
Hvor utsatt man er for å begynne med rusmidler avhenger likevel av mange faktorer. For mange kan nok idrett ha en viss beskyttende faktor, selv om alkoholen likevel kan ha en stor plass her. Alkohol er jo fortsatt det vanligste rusmiddelet og mange kan både oppleve drikkepress og få ubehagelige opplevelser knyttet til alkoholbruk. Det er viktig at idretten har klare holdninger til alkoholbruk.
Idrettens posisjon i ungdomstida er en rapport fra NOVA (2/19). Der vises det til at de som slutter i ungdomsidretten er mer utsatt for risikoatferd som blant annet rusmiddelbruk, og at det ikke er tilfeldig hvem dette gjelder.

Det finnes ingen enkel oppskrift på hvordan man kan forhindre at folk beveger seg "mot kanten", som du utrykker det, og kanskje til og med faller utenfor kanten hvis livet blir vanskelig på mange områder samtidig.
Målet må være at vi som samfunn bidrar til at vi alle føler oss innafor, og at vi kan utfolde oss og vokse som de personene vi er.

Det er offentlig politikk at man skal satse på å komme så tidlig inn som mulig når man begynner å se at noen er i risikosonen eller har det vanskelig. Forebygging og tidlig innsats kan gjelde både i barnehage, på skolen og på fritidsarenaene. Hvis man ser at noen mistrives og sliter, er det viktig at de voksne våger å ta opp den bekymringen de kjenner på med barnet eller ungdommen. Noen trenger ekstra hjelp for å trives på skolen eller for å finne fritidsaktiviteter de kan trives med. Her er foreldrenes ansvar stort, både ved å være trygge voksne som "ser" barna sine og ved å stå på for at barna skal få den hjelpen de eventuelt måtte trenge. 

Venner er også viktig. Det å bli sett og kjenne på at noen bryr seg, kan gjøre hele forskjellen! 
Noen sliter med å få venner, og her kan skolen, fritids- og idrettsklubber hjelpe til med å sette sammen grupper der alle blir inkludert. 
Voksne og barn har dessuten et ansvar for hvordan vi oppfører oss mot hverandre og hvordan vi omtaler hverandre, både på nettet og i det virkelige liv. Lover og regler mot mobbing og trakassering må også følges opp, slik at de som bedriver dette blir stoppet, enten det er på skolen, i arbeidslivet på fritida eller i hjemmet.

Vennlig hilsen

Anne Wivestad

ungrus.no