Hei!

Det kan være vanskelig å være vitne til at barn og andre man er glad i tar valg man tenker kan være negative for dem. Når du skriver at sønnen din røyker 2-3 ganger per uke, regner jeg med at det er cannabis han bruker. Du sier ikke noe om røykingen går utover funksjonsnivået hans eller hvordan livssituasjonen han ellers er.

Når du sier at det skaper splid i familien, vet jeg heller ikke hvem i familien dette omfatter. Er det en prinsippsak for deg eller andre i familien at man ikke skal bruke illegale rusmidler? Du sier at du ikke ønsker kontakt med ham og ønsker deg bort fra dette.
Jeg vet ikke hvordan samtalen ble gjennomført på pårørendesenteret PIO, men når du sier at den ikke hjalp, betyr det at du ikke nådde frem med ditt syn? Jeg blir nysgjerrig på hvordan sønnen din egentlig har det. Hva er viktig for ham i livet hans? Hva gir det ham å røyke flere ganger i uka. Er det noe han drømmer om, men som stopper opp? Er det noe han ønsker hjelp til for å klare de tingene han ønsker? Kanskje han ikke har svar på dette, men ved å være åpen, interessert og ikke-dømmende, kan dere kanskje få til å undersøke dette sammen?
Det kan være gode grunner til at foreldre blir redde og slitne hvis rusen tar overhånd i barnas liv. De fleste ønsker likevel å kunne støtte barna, hvis de bare finner en måte å gjøre det på. Dersom du stenger sønnen din helt ute fra livet ditt, mister du også muligheten til å være en trygg støttespiller for ham når han trenger det. Kanskje dere kan få en ny samtale på PIO-senteret, der begge er åpne for å høre hvordan den andres virkelighet er? Du har lov å sette grenser for hvordan du vil ha det hos deg, men selv om sønnen din er voksen i juridisk forstand, trenger vi alle en heiagjeng som vil oss vel. Kanskje overskygger røykingen for tiden alle de gode sidene sønnen din har, i dine øyne, men kanskje trenger både du og han å finne frem til hans sterke sider og bygge opp under dem?

Jeg vet at dette ikke er noe som ordner seg over natten, men jeg håper at du og sønnen din kan finne en god måte å snakke med hverandre på som gjør at behovet for å bryte kontakten helt, ikke blir så sterkt!

Kanskje du også trenger noen å snakke med for din egen del? På nettet står det at PIO-senteret både har rådgivnings- og gruppetilbud. Du kan også snakke med fastlegen din, som kan kjenne til gode tilbud der du bor.

Vennlig hilsen

Anne Wivestad

ungrus.no