Hei!
Mamma drikker seg full så og si hver dag.
Det har pågått en lang stund nå, og jeg begynner å bli dritt lei.
Jeg var 9 år da det startet og jeg skjønte ikke med en gang hva som foregikk. Broren min, som er atten, flyttet ned i kjellerleiligheten vår når han bare var 14 år, siden det ble for mye og for han å bo med mamma. Så han har ikke bodd "hjemme" siden da.
Føler meg helt jævlig, og jeg har ikke lenger kontroll på følelsene mine. Jeg kan begynne å grine for ingenting. Jeg har sagt utrolig masse stygt til både mamma og pappa i løpet av årene. Men jeg har utrolig dårlig samvittighet etterpå.
Jeg har ikke lenger noe respekt for noen av de, utenom broren min. Han er den eneste jeg stoler på.
Barnevernet er også innblandet. Og jeg har så utrolig mye hat for det de har trodd skulle hjelpe familien vår. De har bare gjort alt verre! Jeg måtte bo ute av huset i 3 måneder fordi jeg ikke kunne være hjemme, og når jeg kom hjem igjen var situasjonen enda verre.
Mamma har vært innlagt på ca 5 steder nå. Og ingen av stedene har hjulpet. Jeg har også gått til psykolog, og det var egentlig det verste jeg noen gang har gått i gjennom.
Jeg trodde jeg kunne stole på de. Men de misbrukte bare tilliten min. I tillegg var hun bare en student, og hun hadde et kamera som filmet meg mens jeg grein og fortalte hvor fucked up situasjon jeg var i.
De skulle ha filmen sånn at de kunne se om de spurte meg om de rette spørsmålene og så videre. Men jeg syns ihvertfall det var ubehagelig.
Jeg har også åpnet meg opp for barnevernet mange ganger, men alt jeg sa brukte de mot familien min, for at jeg ikke kunne få lov å bo hjemme.
Pappa og jeg krangler hele tiden.
Og av og til klikker det bare for meg. Jeg har hatt mange tanker om å skade meg selv, men det kommer aldri til å skje!
Jeg er stabil nok til å vite at det bare er vanvidd! Uansett hvor tragisk situasjonen er.
Før mamma begynte å drikke hadde vi det kjempefint.
Vi var ressurssterke og hadde et kjempefint forhold. Men plutselig falt bare alt fra hverandre.
Jeg har utrolig mye og fortelle, men det blir for mye å skrive. Jeg lurer bare egentlig på hva jeg burde gjøre? Som dere har lest har vi vel egentlig prøvd alt.
Men det siste jeg vil er å bli tatt ut av huset.
Jeg begynner på ungdomsskolen nå, og jeg vil ikke være en av de på skolen med en mor som drikker.
Det jeg ønsker er at mamma blir tvangsinnlagt denne gangen, fordi hver gang hun har vært frivillig innlagt, skjer det noe tull.
Hilsen jente, 13.
Svar fra ungrus.no 05.08.2013
Hei!
Du skriver på en god måte hvordan din fortvilte situasjon er, og jeg synes du er modig som skriver til oss når du har opplevd at tilliten til andre har blitt misbrukt.
Barn og ungdom skal ikke ha det slik du har det. Det er trist å høre at din mor fortsatt drikker etter å ha vært innlagt flere ganger, og at du ikke har fått den hjelpen du har trengt av barnevern og psykolog.
Du skriver også at du har hatt mange tanker om å skade deg selv, men at det ikke kommer til å skje.
Hold fast i det!
Det er fint å høre at dere hadde et kjempefint forhold før mamma begynte å drikke. Da håper jeg du vet at det er mulig å ha det fint, og at det kan være annerledes enn det er nå.
At du ikke har respekt for din far, og at dere krangler mye gjør ikke situasjonen lettere for deg.
Siden du skriver at det kun er din bror du stoler på, håper jeg dere snakker sammen, og at han kan være en støtte for deg.
Du ønsker at mamma skal bli tvangsinnlagt, fordi hver gang hun har vært frivillig innlagt skjer det noe tull. Da er det ikke vanskelig å forstå at du ønsker at andre skal bestemme over henne en stund, slik at hun kan få hjelp til å være edru.
I Norge er det slik at det skal veldig mye til for at noen skal kunne legges inn for et alkoholproblem mot sin vilje. Reglene for dette er veldig strenge.
Det er en lov som heter Helse og -omsorgstjenesteloven som beskriver dette. Jeg synes lovtekster ofte er vanskelige å forstå, og dersom du vil lese loven anbefaler jeg deg å gjøre det med en voksen.
Dersom din mor skal bli vurdert i forhold til å legges inn på tvang, så må fastlegen eller en annen i helse- og sosialtjenesten i kommunen få beskjed om at hun drikker på en måte som er farlig for henne og omgivelsene. Så må det settes i gang en undersøkelse for å se om hun bør legges inn på tvang. Etter det, skal dette igjen avgjøres av noen personer som sitter i det som heter fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Som du sikkert forstår så er dette en svært omfattende prosess, og det er desverre langt fra sikkert at det hjelper.
Du skriver at du har utrolig mye å fortelle, og at du lurer på hva du burde gjøre. Jeg håper du har noen voksne du stoler på, som du kan snakke med.
Hva med besteforeldre eller andre i slekten?
Du kan også ringe til Alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116111.
Kanske er det en lærer eller helsesøster på skolen du har gått på som du stoler på, eller at du får tillit til noen på ungdomskolen?
Mange ungdommer har også god hjelp av å skrive dagbok.
Du er så ung, og det er viktig å vite at det ikke er ditt ansvar om din mor drikker eller ikke, selv om du får kjenne på konsekvensene.
Nå som du begynner på ungdomsskolen håper jeg du klarer å ta hensyn til deg selv. Prøv å slipp tak i hjemmesituasjonen mens du er på skolen, slik at du kan bli kjent med nye folk og konsentrere deg om skolearbeidet og ditt eget liv.
Vennlig hilsen
Pål Solhaug
Psykiatrisk sykepleier
Avdeling for rus og avhengighetsbehandling, SSHF.