Hei!

Takk for at du tar kontakt med oss med din bekymring!
Å være vitne til at et familiemedlem bruker rus og se konsekvensene rusen får for den gjelder og for dere rundt, kan være svært vanskelig for familien å erfare.
Mange vil gjerne hjelpe, men opplever dessverre at det tar lang tid før hjelpen blir tatt imot av den som ruser seg. 
Slike situasjoner gir ofte en følelse av avmakt, sorg og sinne. For mange familier blir det en vond tilværelse å leve i; de må se på at den de er glad i kjemper med sitt eget forhold til rusmidlene, og ofte ikke har innsikt i hjelpebehovet sitt. 

Du spør om det er noe du kan gjøre for å hjelpe. Ut fra dine opplysninger fremkommer det ikke hvor gammel vedkommende er eller hva slags familierelasjon dere har, men at han har vært i behandling som ikke har vært vellykket. Han har både avbrutt behandlingsopplegget og begynt å ruse seg igjen etter endt behandling. 

Du nevner at du vil unngå tvang. Jeg kan si litt om det først. Siden han som ruser seg allerede har forsøkt behandling, kan det godt være han har lyst å prøve å få hjelp til å slutte med rus en gang til. Da er det ikke nødvendig å tenke tvang, siden dette er et stort inngrep i et menneskes personlige frihet. Utfordringen er, slik du beskriver i spørsmålet ditt, at en del opplever seg sviktet av familien eller de som meldte ifra om bekymringen som førte til at de ble plassert på institusjon mot sin vilje. En slik prosess er krevende både for familien og den rusavhengige. 
Er man alvorlig redd for livet til den det gjelder, kan man likevel formidle sin bekymring til rustjenesten i kommunen, som videre tar stilling om det skal startes en utredningssak. Kommuner har forskjellig praksis for hvordan de gjennomfører en slik prosess, og derfor vil jeg anbefale å ta kontakt med rustjenesten i kommunen der du bor for råd og veiledning dersom situasjonen blir så alvorlig.

Uansett er det viktig at den som har et rusproblem selv ønsker å gjøre noe med dette. Motivasjon for behandling er noe som kan endres fra dag til dag, og derfor er det viktig at vedkommende har gode støttespillere rundt seg, både i det offentlige hjelpeapparatet og familie og vennekrets.
For familien kan den svingende motivasjonen til den som ruser seg oppleves utfordrende, og mange føler at de går rundt i en ond sirkel. 
Det er dessverre slik at vi ofte blir maktesløse i forhold til andres rusproblem. Det er likevel viktig å aldri gi opp. Han har kanskje en kontakt i hjelpeapparatet? Kanskje du kan være med på en samtale og høre hvilke muligheter han har videre?

Det kan være viktig for deg å vite at du ikke er alene med et slikt problem. Mange familier opplever det samme som du, og for mange har selvhjelpsgrupper vært en måte å få støtte, veiledning og gode råd på. Dette er mennesker som har vært eller er i tilsvarende situasjon. Her kan man dele sine bekymringer og frustrasjoner og høre hvordan andre takler tilsvarende utfordringer. Det reflekteres over viktige tema som for eksempel hvordan balansere det å sette grenser for den som ruser seg og samtidig vise omsorg og støtte.

Det er viktig å ikke gi opp håpet for den du er glad i, og for å kunne klare å holde ut, er det godt å få støtte og noen du kan prate med.

Det finnes flere selvhjelpsgrupper, og på nettsiden selvhjelp.no finner du en oversikt over selvhjelpsgrupper i ditt fylke.

Du kan også ta direkte kontakt med Landsforeningen mot stoffmisbruk (LMS) eller Al–Anon, som begge er selvhjelpsgrupper.

Ta gjerne kontakt dersom du har flere spørsmål.

Med vennlig hilsen

Aida Krpo

Ungdomstjenesten