Hei!

Du stiller et spørsmål som jeg tror mange lurer på, og som mange har vanskeligheter med å forstå. 
Det er likevel ikke sikkert du har helt rett i dine antakelser om at rusavhengige ikke bryr seg om livet sitt lenger. Det at de ikke klarer å følge opp skole og jobb eller at familie og kjæreste forsvinner, er vel mer en konsekvens av at de er strever med rusbruken? Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke bryr seg om disse tingene lenger.

Nesten 90 % av den voksne befolkningen bruker alkohol av og til. Det kan markere at vi har fri, skal feire noe eller vil ha det hyggelig sammen med venner.
For noen får rusbruken en annen karakter. De bruker rus for å håndtere livet. Noen har opplevd vonde ting og kan streve med å takle hverdagen sin. Noen har mye uro i seg og bruker rus for roe seg ned. Noen kan også søke spenning og få utløp for det gjennom rusbruk. 

Rusmidler påvirker de naturlige belønningssystemene i hjernen. Dette kan gi en sterk og god rusopplevelse, som gjør at man slipper å kjenne på smerte og vonde tanker og følelser. En slik opplevelse kan gjøre at man ønsker å få denne gode rusopplevelsen på nytt. 
Hvis man begynner å bruke rusmidler ofte, vil mange oppleve at kroppen venner seg til det, og man må bruke mer av rusmiddelet for å oppnå samme ruseffekt. Etter hvert vil hjernen slutte å produsere like mye av belønningsstoffene som før, og da bruker man rusmidler bare for å klare å fungere i hverdagen.
Hvis man slutter brått med rusmidler etter å ruset seg daglig, vil mange oppleve å få abstinenser, som kan være både ubehagelige og farlige. Disse abstinensene gir seg dersom man ruser seg på nytt. Mange som ønsker å bli rusfrie, klarer likevel fint å gjennomføre en avrusningsperiode, gjerne på en avgiftningspost på et behandlingssted for mennesker med rusmiddelavhengighet.

Utfordringene kommer imidlertid når man skal prøve å takle livet som rusfri. Opplevelser som kanskje førte til at man begynte å ruse seg, kan bli plagsomme igjen. Samtidig bærer mange på mye skamfølelse for det som har skjedd mens de ha ruset seg. I tillegg har mange dårlig samvittighet for ting de har gjort og smerte de har påført andre. Når en slutter med rusmidler, kan dessuten mange ha det ganske kjipt, fordi hjernen ikke lenger produserer de belønningsstoffene som gjør at man kan kjenne på glede i hverdagen. Det kan virke ganske grått og trist, og det kan ta lang tid før man kommer tilbake til normalen på dette området.
Da er det mange som trenger både profesjonell hjelp og en heiagjeng for å komme seg gjennom en så tøff periode.
Samtidig vet en som er avhengig av rusmidler at denne tilstanden forsvinner for en stund dersom man inntar rusmidler på nytt. Det kan gjøre det lett å falle for fristelsen. Da skyves frykten for konsekvensene bort, og man søker den gode rusopplevelsen som tar bort vonde tanker, smerte, skyld og skam på nytt.

For en som bruker rusmidler på en skadelig måte, vil mye av tankevirksomheten dreie seg om hvordan man kan skaffe seg penger og rusmidler. Når man tar bort dette, er det mye tid å fylle. Hvis man ikke har skole, jobb eller en aktivitet å gå til, kan livet bli temmelig innholdsløst.
Så er det også slik at i rusmiljøet er man noen. Man har kontakter, kunnskap og erfaring som er viktig for å klare seg. Dette er ofte kunnskap som er ganske unyttig dersom man vil leve et rusfritt liv. Da er det mange ting man må lære seg som andre, som har levd mer vanlige liv, ikke tenker over. Det kan være tungt å kjenne at man strever med å holde orden på økonomien, holde en bolig i orden, prøve å reparere ødelagte relasjoner m.m. Det er lett å kjenne seg ubrukelig og uten verdi i en slik fase. 

Da er det godt å vite at man har behandlings- og rehabiliteringsplasser der man kan bruke lang tid på å bygge seg opp igjen. Et slikt sted er Jegersberg gård i Kristiansand. 

Dette ble et langt svar, men jeg håper det kan være med på å gi deg en forståelse av hvorfor rusmidler kan virke så sterkt, og hvorfor det for noen er så vanskelig å ha kontroll på bruken.

Vennlig hilsen

Anne Wivestad

ungrus.no