Hei!
Vet ikke om dette passer inn her er, altså i en alder av 27 år og når helgen kommer kjenner jeg på et kjempepress av alkohol, mest fordi jeg syntes det er godt med rusen og avslappingen.
Har aldri klart å kunne sitte kose meg med la oss si 4 øl og så gå hjem: her er det dritings eller ingenting. Sier lite eller er veldig tankefull som person når jeg er edru, men når jeg drikker noen øl, så er det akkurat som jeg ikke vil eller klarer og stoppe selv, og jeg blir rasende hvis jeg enten får mer eller må gå i fra utestedet/privatfesten. Har og gått til psykolog. Men det som er greien er at jeg drikker gjerne 12 øl, der 6 av de er på vorspiel og resten ute.
Har flere i familien som har slitt med alkohol eller har problemer med det.
Men som sagt blir jeg veldig rastløs av å bare sitte å drikke. Klarer ikke å finne roen med å drikke noen øl og prate dritt. Kjenner det blir en voldsom energi innvendig og en trang til springe på byen, men der driter jeg meg stort sett ut og ligger med verdens største fylleangst og lurer veldig på hva galt jeg gjorde.
Har ingen behov for å drikke, men i sosiale settinger føler jeg på at den som ikke drikker ofte ikke er velkommen grunnet at det ikke er sosial aksept for det. Føler drikkemønster og kultur er gått litt overstyr for min del. Har jo altid hatt den der med at ingen damer liker fulle gutter. Har jo forstått det nå da. Da ingen ønsker og snakke med en som er pære full, skjønner jeg jo og at du da blir sett på som litt rar og har det vanskelig.
Men mitt største problem er faktisk sosial angst. Tro det eller ei, selvfølgelig kunne jeg tenkt meg å gått ut og drukket meg full og kjent på hvordan rusen fjernet mine problemer, men har jo skjønt at det bare er for å skyve problemet vekk ikke gjøre noe med det.
Liker jo være sosial, men når drikkingen begynner, blir jeg som sagt psykisk ustabil og trangen for å drikke mer blir større. Folk blir redd meg istedet, og jeg ønsker ikke det, heller holde en litt mer stilig rolle som ikke trenger drikke og kjenne presset fra den sosiale arena.
Vet ikke om dere har et godt råd på dette hvor en kan treffe folk i samme situasjon.å gjerne komme ut av det på en vettig måte.
Mann 27
Svar fra ungrus.no 06.08.2020
Hei mann 27!
Takk for at du skriver til oss. Du skisserer en utfordring som du ikke er alene om. I dagens samfunn er alkohol en del av hverdagen, og sosialt akseptert i omtrent alle samfunnslag.
Du beskiver ditt forhold til alkohol på en god måte, og jeg forstår at du føler den har et tak på deg ut ifra måten du drikker på, samt at du har gevinst i andre enden ved at du fungerer bedre når du opplever fravær av sosial angst.
Ditt drikkemønster beskriver du på en måte som enten er det "alt eller ingenting", du drikker på en måte til det er tomt. Jeg skjønner at du er engstelig for dette, da du i tillegg har familiemedlemmer som har utfordringer med alkohol. Det sies at det ikke er et problem som er så stort at det ikke kan bli større med rus. Og du beskriver at alkoholen hjelper deg med den sosiale angsten, men så kommer den dobbelt tilbake dagen derpå.
Min anbefaling er å snakke med din fastlege om dine utfordringer. Fastlegen er en person som kan mye om dette temaet, og som kan sette deg i kontakt med hjelpeapparatet. Det er svært viktig at du får hjelp tidlig, både med din sosiale angst og ditt drikkemønster.
Du er tøff og modig som tar dette opp, og jeg ønsker deg lykke til med det som ligger foran deg.
Med vennlig hilsen
Tone Jakobsen
Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling
Sørlandet sykehus