Hei!
Jeg er en jente på 13 år som sliter litt med alkoholproblemer hjemme.
Mamma har i det siste begynt og oppføre seg veldig rart og snakker ikke tydelig, klarer ikke stå oppreist, er blitt veldig glemsk og kjefter en del og blir irritert for noe som det ikke er verdt og bli sint for. Jeg tror det er pga alkohol, siden hun låser seg ofte inn på rommet og når hun kommer ut igjen er hun i et helt annet humør. Det står ofte vinkartonger under sofaen på en hverdag og det er alltid vinglass i oppvaskmaskinen. Jeg ser ofte vanlige vannglass stående rundt i huset med noe jeg tror er brus men jeg lukter på det og det viser seg og være vin. Hun har også en flaske hun aldri legger fra seg noen plass, hun har den med over alt, og jeg må ærlig innrømme at jeg har noen ganger når hun ikke har sett på åpnet den og luktet i den og det luktet alkohol.
Jeg er veldig usikker på om flere i familien har merket det samme som meg, så jeg tør ikke ta det opp med noen, siden jeg er så redd det skal gå ut over mamma. Siden jeg liker henne veldig godt når jeg vet hun er edru. Men i det siste har jeg blitt mer og mer ukomfortabelt rundt henne, stoler ikke på henne osv. Og pappa spør henne av og til hvor den vinflasken ble av som var helt full for noen dager siden og hvor den ølen ble av osv, og hun svarer alltid at hun ikke vet men jeg tror hun vet. Og i tillegg, i den ene bilen vi har lukter det veldig ofte gammel vin/alkohol.
Jeg går på en skole hvor vi har folk vi kan snakke med om problemer i hjemmet men jeg vet ikke om jeg tør/burde siden jeg er så redd for hva som kan skje. Jeg har ofte hatt lyst til og ta det opp med pappa, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si? Og hva om jeg har oppfattet alt helt feil? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre....
Jente 12
Svar fra ungrus.no 14.04.2020
Hei jente 13 år!
Tusen takk for innlegget ditt!
Du skriver at mamma har begynt å oppføre seg annerledes og du tror det er på grunn av alkohol. Ut i fra det jeg leser, tror jeg du har rett i det. Det er ofte sånn at den som misbruker alkohol endrer mer og mer atferd og de prøver også å skjule bruken. Slik du beskriver det, kan jeg tenke at det må oppleves både trist og skremmende, og det skaper en uro og bekymring hos alle dere andre i huset. Jeg føler meg ganske sikker på at din far har merket det samme. Det er oftest sånn at det er de nærmeste rundt som først reagerer på at det er mye drikking, før den som ruser seg selv vil innrømme eller innse at det er et problem. Ofte prøver den andre forelderen å skåne barna ved å ikke snakke om det. Men etter å ha pratet med mange barn og ungdom som har opplevd å ha en forelder som ruser seg, så vet jeg hvor viktig det er å prate sammen om dette. Det at du prater med din far, eller andre voksne i famiilien som du stoler på, er ikke for å gjøre noe galt mot din mor, men et ønske om at hun skal få hjelp med drikkingen.
Jeg blir glad når jeg leser at det er folk på skolen din som du kan snakke med. Helsesykepleiere er blant de som møter mange ungdommer som har en mor eller far som ruser seg, og har god kunnskap om dette.
Mange unge jeg har møtt sier de føler skyld for at mamma eller pappa ruser seg. Husk at det er aldri din skyld om mor ruser seg og det er heller ikke du som kan få henne til å slutte å ruse seg. Jeg vil absolutt anbefale deg å snakke med din far om hvordan du opplever situasjonen. Han kan snakke med din mor, og sammen kan de som er voksne finne ut av hvordan de skal håndtere dette. Om din mor fortsetter å ruse seg, bør hun ta kontakt med sin fastlege for å få behandling.
Hvis det skjer noe akutt, kan du ringe alarmtelefonen på tlf 116 111.
Skriv gjerne igjen om du har flere spørsmål til oss. Ønsker deg alt godt!
Med vennlig hilsen
Ann Christin Haugen
Spesialutdannet sosionom
Avdeling for rus - og avhengighetsbehandling.