Svar fra ungrus.no 17.03.2017
Hei!
Dette er et spørsmål som vi får ganske ofte, så her trekker jeg frem et svar som Dagfinn Haarr har gitt tidligere:
Narkotika påvirker kroppen på mange forskjellige måter, litt avhengig av hvilket stoff man tar. Alle rusmidlene virker på hjernen, men mange av dem virker også på andre steder i kroppen.
Helsenorge.no har mye informasjon om virkningen av de enkelte stoffene på kroppen.
Bruk av narkotika kan føre til skader som følge av uhell, ulykker og vold som skjer når man er ruset, men rusbruk kan også føre til mange sykdommer. Her er noen eksenpler på hva narkotika gjør med kroppen:
Hasjrøyking virker negativt på lungene, men kan også påvirke hjernen slik at det blir vanskeligere å konsentrere seg og å lære og huske nye ting.
Hvis vi ser på stimulerende midler som amfetamin og kokain, så virker de på blodårene, slik at de trekker seg sammen. Det kan føre til at hjertet slår ujevnt, man kan få hjerteinfarkt, og til og med hjerneslag eller hjerneblødninger.
Ved bruk av opioider, som for eksempel heroin, er faren for å få i seg for mye veldig stor. Overdosedødsfall er ofte knyttet til denne gruppen stoffer.
Når man ruser seg, tar man lite hensyn til mat og søvn, og forsvaret mot bakterier og virus kan bli dårlig. Lungebetennelser og alvorlig blodforgiftning er ikke uvanlig hos rusmisbrukere.
Svært mange rusmisbrukere har veldig dårlige tenner. Bakterier fra slike ødelagte tenner kan gå over i blodbanen og lage betennelser både i hjertet, lungene og i skivene i ryggen.
Hudsykdommer er også vanlige, særlig hos amfetaminbrukere, fordi de klør i huden. Det kan sette seg betennelse der de har klødd seg. Betennelser i huden etter sprøytebruk er også vanlig.
Bruk av rusmidler vil alltid kunne innebære en fare for utvikling av avhengighet, som gjør det vanskelig å slutte, selv om man merker de negative konsekvensene. Avhengighet blir også regnet som en sykdom.
Her har jeg bare nevnt litt av det narkotikabruk kan gjøre med kroppen på kort og lang sikt. Håper det likevel ga en liten oversikt.
Med hilsen
Dagfinn Haarr
kommuneoverlege
spesialist i samfunnsmedisin og allmennmedisin